Kryptovaluta er ikke lengre noe som er fremmed ord som kun de aller mest interesserte. Digitale betalingsmidler har mer eller mindre blitt akseptert av de fleste som noe som faktisk har reell verdi. Mange hadde stor tro på at dette var noe som ville dø ut innen kort tid og kryptovaluta ville ha null verdi.
Bitcoin er nok den mest kjente digitale valutaen av det som er på markedet nå, hvertfall når det gjelder verdi. Bitcoin-fenomenet har eksistert siden 2009, men det var ført i 2011 at man begynte å benytte det som betalingsmiddel i handels verden. Som med alle alle nye valuta, var det i starten mye skepsis blant næringsdrivende, og de gjorde det vanskelig for at den kunne bli akseptert. De var meget skeptisk til kryptovaluta rett og slett fordi man ikke kunne se og ta på disse verdiene med sine egne hender.
Vi har alltid vært vant med “håndfaste” verdier i form av sedler og mynter. Det at kryptovaluta er et digitalt valuta er egentlig ikke noe nytt, siden vi knapt ser kontanter ellers i dagliglivet. De aller fleste av oss benytter oss av bankkort og mobiltelefoner for å foreta betalinger. Pengene som vi har på konto ser vi aldri i fysisk tilstand, med mindre vi tar det ut fysisk i en minibank.
Samtidig som BTC økes i verdi, økes og også listen over forhandlere som godtar kryptovaluta som betalingsmiddel. Med all interessen BTC har fått, har ført til at utrolig mange av oss ønsker å investere i nettopp kryptovalutaer. Det er levende eksempler på personer som har gjort det stort ved å investere på BTC på rett tidspunkt.
Bløff eller ikke
Mange har vært skeptisk til kryptovaluta rett og slett fordi de tenker tilbake til starten av 2000-tallet da “IT-boblen” sprakk. Mange IT bedrifter hadde gjennom årene bygget seg opp en kunstig høy verdi på grunn av “hype”.
“En «hype» definieres som en trend som fører til at bedrifters verdi ligger mer i at de gjør noe nyskapende enn at de faktisk tilfører markedet noen verdi. Veldig mange bedrifter har falt kraftig i verdi som følge av feilaktig verdisettelse.”
Det norske IT selskapet Opticom er et godt eksempel på at det kan gå riktig galt. Fra å ha en verdi på 30 milliarder kroner til IT boblen sprakk, gikk det ikke mer enn et par år før bedriften måtte slå seg konkurs.
Låne for å investere
Det er ingen som vil hindre at man tar opp lån for å investere i kryptovaluta. Skal man først ta opp lån til dette formålet, er det veldig viktig å tenke på at man bør ende opp med å ha en avkastning som er større enn kostnaden ved å ha lånet.
Vi skal ta for oss et eksempel bare for å illustrere hvilke økonomisk situasjon man kan havne i om man får innvilget et lån for å investere i kryptovaluta.
Du tar opp et forbrukslån på 20.000 kroner som du ønsker å investere i kryptovaluta. Hele beløpet blir brukt til dette formålet, og man har som plan å kvitte seg med dette lånet innen 6 måneder. La oss si at at totale kostnaden med renter, alle gebyrer og avdraget, er på 4200 kroner per måned fordelt på 6 måneder. Noe som betyr at man hver eneste måned må ha en avkastning på mer enn 4200 kroner på kryptohandelen for at det det skal kunne gå opp og man står uten noen form for tap. Så fort man havner under 4200 kroner i avkastning, vil man gå med et tap med en gang.
Det er full mulig for de som ønsker å låne penger til å investere i krypto. Det er også viktig å huske på å få med seg all viktig informasjon og risikoen som hører med. Skulle det går riktig galt kan man ende opp med å sitte med kryptovaluta uten spesiell verdi og et lån man ikke makter å betjene. Detter er ikke en situasjon man ønsker å utsette seg selv for.
Gå nøye over hvor mye penger som lånes og hvordan de skal distribueres. Det er viktig at det er gjennomtenkt og at man har en plan før man søker om et lån. Det anbefales å spare opp noen tusenlapper og prøve ut markedet før man kaster seg inn i det med lånte penger. Ser man at det er mulig å få en pen avkastning på investeringen, så for all del, søk om et forbrukslån og invester i kryptovaluta.
